Guri Haaland

Barne og ungdomspsykiater


Tvangslidelse (en.: Obsessive-compulsive disorder, forkortet OCD) er en psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker (obsesjoner) og -handlinger (kompulsjoner). I det offisielle diagnosesystemet som benyttes i Norge for klassifisering av psykiske lidelser, ICD-10, skiller man ved tvangslidelse mellom hovedsakelig tvangstanker, hovedsakelig tvangshandlinger eller blandede tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangslidelsen kan ha kronisk – eller episodisk forløp.

Et episodisk forløp er vanligst i sykdommens første 1 – 9 år, viser en studie av en gruppe pasienter som ble fulgt i nesten 50 år. Kronisk forløp er vanlig senere; og symptomatisk bedring ble funnet hos 39 – 48% av pasientene.

Tvangstanker og tvangshandlinger
Tvangstanker er forestillinger som pasienten opplever er produsert i ham eller henne selv. Disse impulsene eller ideene forårsaker angst. Tvangshandlinger er responsen på tvangstankene. De er handlinger som følger gitte regler med det formål å redusere ubehag/angst eller å forhindre bestemte fryktede hendelser som pasienten ser for seg.

Tvangstankene og -handlingene kan ta mange former, her er noen typiske eksempler:
  • Forestillinger om smitte urenhet med gjentatt håndvasking (ofte flere hundre ganger daglig)
  • Tvangsmessig telling og gruppering for eksempel av egne gjenstander.
  • Oppstilling og organisering i perfekte rekker, rette vinkler etc.
  • Forestillinger om å skade eller volde en annen persons død.

Årsaker og hyppighet
1% av alle menn og 1,5% av alle kvinner rapporterte symptomer på lidelsen i løpet av den siste måneden, ifølge en britisk undersøkelse fra 1993. 1,1% av alle spurte rapporterte om symptomer den siste uka i en tilsvarende undersøkelse i 2000.
Amerikanske undersøkelser har konkludert med en risiko på 2,3% for å rammes i løpet av livet for både kvinner og menn.


Kilde: Wikipedia





admin